Oppsummering av Transat Jacques Vabre

Vi kom i mål i Costa Rica etter å ha seilt i 23 dager 10 timer 10 minutter og 24 sekunder og tilbakela totalt 5271 nm som gav en gjennomsnitts hastighet på 9,38 knop! På det beste seilte vi med gjennomsnitts hastighet på 12,3 nm pr time over en 3 timers periode (rapport periode)! Vi seilte de første 9 dagene stort sett med vinden forenom tvers og de siste 14 dagene med gennaker. På det meste gjorde vi 22 knop over grunnen og hadde opplevelser hvor vi lå jevnt og surfet i 15 til 20 knop, også om natten.

På det meste logget vi 54 knop vind i det første lavtrykket og 50 i det andre. Vi hadde en stille periode på ca 6 timer, ellers har det blåst hele tiden og vi mener, uten å ha det dokumentert, at vinden må ha ligget i snitt på ca 20 knop.

Kort oppsummert rundt veilvalg så bommet vi litt på den første ut av kanalen, ellers hadde vi mange fulltreff. Spesielt vårt valg om å gå nordlig rute etter en uke og den gevinsten dette gav er vi er spesielt fornøyde med. I tillegg har dette blitt slått mye opp i presse og blitt kommentert blandt konkurrenter. Ellers føler vi at båtfarten har vært på topp hele tiden, noe vi har også kunnet måle opp mot de andre båtene på posisjonsrapporter underveis.

Båten, Solo, har fremstått som suveren på mange måter. Den har fint tålt at vi har presset på og at vi til tider har hatt veldig mye vind. Den er helt uten noen form for mén. Seil og utstyr har holdt bra bortsett fra en spinnakerstrømpe som revnet fra topp til bunn og noen andre midre seilreprasjoner underveis.

For at seilasen skulle kunne gjennomføres har vi vært helt avhengig av støtte og hjelp. Vi ønsker derfor å benytte anledningen til å takke alle disse:
Først og fremst Astri og Jenny, som har stilt opp og hjulpet til i mange sammenhenger med logisitikk, nærhet og gitt sin velsignelse. Kari, Simens tidligere samboer, som har stilt opp og hjulpet til med barna i denne lange perioden i sommer og høst. Barna til Rune og Simen som har latt fedrene få leke uten at de har fått være med selv. Erik Kristiansen, som har brukt masse av sin tid til å informere alle tilhørere før og under regatten. I tillegg hjulpet til med mange praktiske oppgaver som å skaffe instrumenter og propell. Halvor Borse, som har bidratt i gjennomføringen av prosjektet og deltatt i informasjon til pressen. Thomas Roka Aardal, som har sørget for at prosjektet har hatt sine nettsider og knytning til sosiale medier. Morten Jensen, som har gjort sitt til at Seilmagasinet har fulgt opp vår satsning veldig tett og sørget for at seil-Norge har blitt riklig informert. Tom Thoresen, som sørget for transport til og fra Le Havre. Per Ferskaug, for sin viktige oppgave som mentor og teknisk konsulent. Mødre og fedre som har heiet oss frem! Mads Christensen i Frivind (www.frivind.no) for gode værtjenester i forkant. I tillegg mange andre gode venner som har hjulpet oss med stort og smått.

Videre en stor takk til alle som har fulgt oss både før og under regattaen, som er veldig viktig for oss, for da vet vi at det vi gjør er mer enn kun en egotripp. Også en stor takk til alle som har bidratt med kommentarer og innspil, som viser at mye av det vi har gjort også har være en inspirasjon til dere og at vår satsning har skapt et engasjement.

Til slutt en stor takk til våre samarbeidspartnere, som har ønsket å hjelpe oss med gjennomføringen både med utstyr og andre midler. SailTuv (www.sailtuv.no) med deres klesløsninger fra Zhik og Brynje. Silva Norge as (www.silvanorge.no) med hodelykter og multiverktøy. Romerike Elektro AS, Akershus Elektro AS og Elmoko AS med andre midler.

NOR Challenge satser videre etter suksessen i TJV og vil nå arbeide med de neste planene og visjonene som er Barcelona World Race i 2014.

Takk for følget så langt og følg oss gjerne videre. Inntil neste gang: Gi gass!

Hilsen Rune og Simen

Reklame

Dykking på korallrev og jungelsafari

Nå har vi kommet oss etter 23 døgn seilas til Costa Rica. I dag søndag har vi i hele dag hatt det utrolig hyggelig med dykking på korallrev og vært på jungelsafari 50 km på yttersiden av Puerto Limon hvor vi bor.

Utrolig morsomt å kunne dykke blandt hundrevis av forskjellige fisker og andre sjødyr. Etterpå ble vi kjørt inn til nasjonalparken hvor vi gikk rundt noen timer og på nært hold ble kjent med aper, slanger og mange andre dyr.

Dette har vært helt fantastisk.Nå er vi på vei tilbake til Puerto Limon hvor det skal være premieutdeling kl. 1900 lokal tid

Ny propell på plass!

I dag lørdag dykket Rune og fikk montert ny propell. Terje Hall Torgersen stilte sin propell til rådighet, demontert av Erik Kristiansen og videre bragt i bagasjen fra Oslo til Costa Rica av Astri! Snakk om service og innsats, dette er helt i særklasse!

Nå kan Rune og Astri seile videre med Solo fra Costa Rica til Guadeloupe mandag som planlagt. Hele denne turen har gått på skinner så der er veldig behagelig at dette også ble ordnet på en grei måte når vi først skulle være så uheldig å miste propellen ved starten i Le Havre.

Gi gass!

Hilsen Rune og Simen

Endelig i mål!

Med hver sin vikinghjelm på skallen av de to nordmennene Solo , kom Rune Aasberg Løvgren og Simen på bryggen ved ankomst i Puerto Limon, hysterisk morsomt. Innhold av deres rase, kjempet de for podiet, men måtte tilslutt gi seg for Hannah Jenner og Jesse Naimark-Rowse.

Starten av racet
Rune: «Det forventede været, fikk vi. Det var veldig vanskelige forhold som har vært i en uke og en halv. Men vi alltid hatt full oppmerksomhet til båten og at vi ikke skule å ødelegge noe «.

Simen: «Vi bestemte oss for å gasse på tempo som vi føler uten å bry seg om andre, men vi ble liggende litt og litt etter teten. »

Avgjørelsen på den nordlige rute
Rune: «Nå vi passerte nord for Azorene, hadde vi hundre miles bak Phoenix Europ Express . Vi trodde at ved å følge den samme ruten de gjør, ville det være vanskelig. Ved å velge denne nordlige ruten, gav det en sjanse til å komme tilbake i løpet. »

Simen: «Vi gjorde dette også, fordi vi visste at båten vår fungerer godt i sterk vind. Men ja, det var virkelig tøft i de tidlige dagene til nord for Azorene. »

Deres samarbeid
Rune: «Vi har kjent hverandre en stund, men det er ganske kort tid vi har seilt sammen. Men vårt samarbeid fungerte veldig bra «. Simen: «Samlet sett var det en fornøyelse å seile sammen med Rune».

Deres resultater

Rune: «Vi håpet å få lage på podium. Vi kjempet med 40 grader, men Hannah er veldig erfaren De ble for sterke for oss…»

Intervju fra målgang: http://dai.ly/uXReaf

PS. Fritt oversatt fra Fransk av Erik K 😉

Innspurten

Da har vi kun 40 nm igjen til mål på TJV. Vi ble slått til slutt med liten margin av vår erkerival 40 Degrees i forhold til siste pallplassering, de gikk nettopp i mål. Vi har seilt inn på de med 20 mil siste døgnet, men det holdt akkurat ikke. Vi er allikevel kjempefornøyde med 4. plass!

Vi har gitt gass hele tiden; vært 100% konsentrerte for oppgavene og hatt fokus på fart hele tiden. Vi har tatt noen sjanser og vært litt hardhente med Solo i enkelte sammenhenger, men ikke mer enn forsvarlig. Den har tålt alt! Den har ikke fått noe mén av dette og viser bare hvilken kvalitet denne båten har. Den har både fart og styrke, noe vi har erfart at mange av de nyere Class40’ene ikke har når en ser på frafallet fra regattaen.

Nå seiler vi i mål til en hederlig 4. plass i Transat Jacques Vabre’s 10. edition 2011. Vi er de første fra Norden som er med på denne type regatta og føler at vi har oppnådd våre drømmer og visjoner. Vi har parkert flere av de gode seilerne med fra flere hundre til tusen mil og har kommet oss helskinnet gjennom denne enormt tøffe regattaen, som i år i gjen har hatt et mannefall pga de ekstreme påkjenningene dette er på utstyr og deltagere.

Vi har gjort hva vi har lovet denne gangen; Vi har gitt gass! Og vi er ikke ferdig med dette, vi arbeider videre mot våre neste planer og visjoner som er Barcelona World Race med Open 60 i 2014

To be continued!

Gi gass!

Hilsen Rune og Simen

PS: Vi kommer tilbake med flere oppsummeringer etterhvert.

Squalls mareritt

I dag fikk vi oppleve det vi hadde på vår korte liste over hva vi IKKE ønsket å oppleve under vår deltagelse i regattaen TJV; Å bli fanget av en haug med squalls som rev og slet i oss fra alle kanter. Tidligere har vi opplevd squalls som har gitt oss mange “morsomme” opplevelser beskrevet tidligere. Men denne gangen handler det om å bli fanget av en haug med squalls av forskjellige omfang, størrelser og innhold.

Vi seilte nær rhumbline med kurs mot Costa Rica for gennaker hvor vi la opp en plan for å jibbe til styrbord 360 nm før mål for så å seile en runde rundt et stort område med veldig lite vind som lå og sperret før målet. “Rundkjøringen” ville være ca. 60 nm lenger enn rett frem. Vi så av GRIB’ene at det var mange nedbørsaktiviteter på denne ruten, men det var bedre enn å seile rett inn i stilla. Vi var også klar over trykkene disse lå i, som ville kunne medføre til squalls med lyn og torden.

Vi hadde også 40 Degrees som vi fortsatt ønsket å kunne komme forbi. Derfor jibbet vi “på topp” av disse for å forsøke å komme til “rundkjøringen” før de.

Det var også meldt en dreining mot nord som ville gitt oss en bedre og bedre kurs, hvor den kunne bli så bra at vi skulle kunne seile på en hals gjennom hele “rundkjøringen”

I horisonten begynte det å dukke opp store mørke skyer, de formelig vokste seg fete og svarte i løpet av kort tid. Så begynte det å lyne og tordne i stor skala, og vinden vi hadde ble gradvis eller helt borte. Så kom den første squallen over oss og tømte seg for mer vann enn hva en opplever i dusjen, og da snakker vi ikke om sparedusj! Vinden skiftet retning med 180 grader og vi seilte plutselig motsatt vei. Vinden var så sterk (30 knop) at vi fikk ikke jibbet, vi måtte bare ri det av. Etterhvert løyet vinden slik at vi fikk endret kurs tilbake igjen. Slik fortsatte det. Vi jobbet som gale for å håndtere båten i disse forholdene. Etter den første squallen kom det flere, vindene kom og gikk og endret retning alt etter som. De tømte seg helt utrolig, vi har aldri noen gang opplevd så mye vann fra en byge. Det ble også veldig kaldt, så etter de første dusjene iført kun badebukse var vi nødt til å kle på oss med regntøy.

Vi holdt på med dette i lang tid, vi forsøkte hele tiden å seile oss ut av dette, men vi ble helt fortumelt av å seile i alle retninger for samme halser og etter flere jibber. Til slutt fikk vi etablert en kurs sydover, så vi kom oss ut av dette marerittet. Deretter kom vi inn i vinder som lignet på de vi hadde hatt, men de var nå dreid 30 til 40 grader, så vi er nå nødt til å jibbe oss ned til mål og ikke stå på en hals. Oppsummert hadde det kanskje vært en enklere seilas gjennom stilla, men det kunne tatt lenger tid. Vi ser uansett at det var vi som ble den store taperen i fht 40 Degrees, de vant 12 nm på oss i denne runden.

I flg GRIB’ene våre venter nye runder i morgen formiddag og ettermiddag på vei ned til Costa Rica, vi ser ikke frem til dette!

I natt, lokal tid, er vi veldig slitne begge to etter dagens øvelser som krevde veldig mye av oss. Nå seiler vi for gennaker videre mot Costa Rica. Etter et par jibber skal vi kanskje klare å komme inn ca kl. 19:00 fredag lokal tid (01:00 lørdag norsk tid) dersom vinden står hele veien og squallene som ligger og venter på oss ikke ødelegger for mye. Det er kun 155 nm igjen av vår seilas på nærmere 5000 nm og vi begynner å se frem til å komme i mål etter 23 døgn på havet. I mål venter Astrid og Jenny. Det vil garantert bli en varm velkomst, vi gleder oss! Og blir resultatet slik det ser ut nå så er alle våre drømmer oppfylt!

Gi gass!

Rune og Simen

Omringet av squalls!

Dersom noen lurer på hva vi holder på med nå så er vi omringet av squalls. De bringer oss i alle retninger med forskjellige vinder fra 0 til 30 knop. Et sant lite mareritt. Bare følg med så finner dere ut om vi finner ut av dette. Fokus for oss nå er KUN å komme oss gjennom dette. Vi ser ikke på verken 40 Degrees eller de bak.

Gi gass!

Rune og Simen

Innspurten – de 2 siste dagers hendelser.

Hei

Vi har under hele vår overfart fra Frankrike til Costa Rica, prøvd å gi en daglig oppdatering til vår hjemmeside www.norchallenge.wordpress.com og til Seilmagasinet, men de siste 2 dagene har det rett og slett vært for varmt til å sitte her nede på kartbordet å skrive!

Siden vår eneste mulighet til å lade batteriene er å kjøre motoren 2 ganger i døgnet og kun nedgangen som eneste luftehull ut av skroget + 28,5 grader i vannet, tilsier det ubehaglige ca 45 grader + under dekk! Vi hadde heldigvis kjøpt inn en liten vifte før vi dro og som vi nå har montert på kartplassen, og denne går nå døgnet rundt. Det er egentlig galt å klage på varmen som vi har lengtet etter, men noen ganger blir det faktisk vel varmt……

De siste dagene har vi jobbet kontinuerlig med vedlikehold av utstyr ombord, samtidig som en av oss har hatt fokus på å drive Solo fremover så raskt som mulig. Vi har spleiset om fall, braser og andre tau som begynner å bli slitt, vi har lappet noen små hull i spinnakerne, og sist , men ikke minst, vi har prøvd å holde spinnaker strømpen til den lille spinnakeren sammen. Vi har vel ved 4 anledninger måtte reparere denne strømpen, da den har hatt en tendens til å spjære i en av sømmene. I går ga vi opp hele strømpen, da hele sømmen på ca 15 meter spjæret i det vi skulle sette spinnaker etter et seilskift. Vi seiler nå uten strømpe, så vi setter spinnakeren fra luka i forpiggen, og berger den mellom storseilet og bommen og inn i cocpit. Gamlemåten fungerer bra den og .

Siden vi ikke lenger har radar som fugerer, har vi store vanskligheter med å oppdage squallene (regnbygene) om natten. Squallene bringer ofte med seg sterke vinder på opp mot 40 knop og store nedbørsmengder. Vi tør derfor ikke å seile med den store spinnakeren (200m2) på natten, så vi setter den lille (133m2) rett før det blir mørkt. Vi har ved flere tilfeller blitt overrasket av veldig sterk vind og regn om natten, der vi har klamret oss fast ute i cocpit, mens vi har surfet av gårde i 20 knops båtfart i over 30 knops vind, for autopilot……. Det har gått bra hver gang til nå….., phuu!

Kampen mot 40 Degrees og 3. plassen er på ingen måte gitt opp! På siste posisjonsrapport har vi “gainet” hele 16 nautiske mil på dem, og vi ligger nå kun 40 nm bak! De ligger ca 63 nm nesten rett syd for oss, og vårt siste håp er at de kjører seg fast i stillbeltet før mål…….

Vi har i skrivende stund ca 350 nm igjen til mål, hvis vi setter kursen rett mot Puerto Lemon. Det gjør vi derimot ikke. Vi har fulgt veldig nøye med på værutviklingen de siste dagene, og det er et stort område mellom oss og mål, som det ikke er særlig med vind. Vi prøver derfor å seile rundt dette området, for så å komme mot mål nordfra Værroutingen har anbefalt dette i flere dager, og vi følger dette nå slavisk. Omveien blir på nesten 50 nautiske mil, men vi håper allikevel dette skal betale seg til slutt… Hvis det gjør det, kan vi gi 40 Degrees kamp helt til mål, hvis ikke, slår de oss kanskje med nesten 100 nm. Gambling

Takk til Terje Hal Torgersen og Erik Kristiansen!

Vi vil gjerne få takke Terje Hal Torgersen for at vi får låne hans propell fra hans båt hjemme i Norge, og Erik Kristiansen som uten at vi har spurt, har stilt opp og organisert hele propell saken! TUSEN TAKK FOR HJELPEN BEGGE TO!!

Vi er blitt lovet ny propell fra verftet som hadde vedlikehold på Solo i England, som er skyld i at propellen falt av, men de greide selvsagt ikke å skaffe denne til veie på 3 uker….. En slik propell er faktisk lagervare, og posten tar ikke 3 uker fra England til Norge…. Jammen sa jeg yachtservice.

Vi har akkurat fått en telefon fra damene våre om at de nå er vel fremme i Costa Rica med mange nye deller og ny PROPELL. En stor takk til to fantastiske jenter som stiller opp for at Simen og jeg kan leve ut drømmene våre og realisere våre mål! Vi gleder oss til å se dere igjen på brygga i Port Lemon!!!

Hilsen Simen og Rune

Zhik – Nytt klesmerke for seilere i Norge som holder mål!

Vårt seilprosjekt NOR Challenge ble enige med SailTuv (www.sailtuv.no) i Norge og Zhik i Australia om levering av seiltøy til starten på Transat Jacques Vabre. I pakken med klær inngår ikke bare utenpå bekledning med jakker, bukser og smock, men også spesial fleece, bukser og gensere for aktive seilere. I tillegg ble også avtalen utvidet med varmt undertøy fra Brynje.

Vi har når testet seiltøyet i særdeles ekstreme værforhold og kan konkludere med at seiltøyet holder mål! Det er tett, pustende og veldig komfortabelt å ha på. Det er veldig lett tøy, sammenlignet med en rekke andre kjente merker, hvor en her heller bygger opp de nødvendige lag under.

I vår test har vi seilt i over en uke i meget tøffe forhold, med vinder på inntil 50 knop, mye sjø og regn. Dette ligger nok litt over middels bruk av slikt tøy, men når vi opplever at tøyet holder mål for oss, bør dette også holde til de fleste andre.

Vi er veldig fornøyd med å ha SailTuv, Zhik og Brynje på laget og føler at dette tilfredsstiler våre krav og behov så langt.

Hilsen

NOR Challenge

Rune og Simen

@ 35.17.300N 32.19.000W

Ennå en ny gren innen seiling – Kuleseiling med stor båt

Tidligere har vi lansert en ny gren, eller disiplin, innen seiling; Hopp med stor båt. Etter dagens nyprøvde øvelse på Det Karibiske hav, som vi nå er begynt på, vil vi her beskrive ennå en ny gren innen seiling; Kuleseiling med stor båt.

Kuleseiling med stor båt kan, for den som har forsøkt selv, eller kun forsøkt å skjønne at ski og ben holder på utøverne, ligne veldig på kulekjøring med slalom ski. For å kjøre kuler på ski skal man være supert koordinert og ha en teknikk som går utenpå det meste av andre skiferdigheter. Det samme kan sies om kuleseiling. Men dersom dette ikke er helt til stede kan en god porsjon galskap kompensere for ferdigheten. Men dersom en er så heldig å ha litt av begge deler legger en raskt grunnlag for suksess.

Utgangspunktet for utøvelse av grenen, eller disiplinen som noen sikkert vil at det skal hete, er å være i et klima hvor det raskt kan bygge seg passe store kuler på vannet, eller krappe bølger som det heter. I tillegg må en være sikret at det blåser MYE. For ellers vil en bare ramle ned mellom kulene, og de som da har forsøkt dette vet at det kan medføre mye smerte og i verste fall ødeleggelser.

Vi har testet en del løyper for nye seil grener underveis. Der vi landet, bokstavelig talt, for å heller holde på med hopp med stor båt, ville ikke egne seg for kulekjøring. Alt for store kuler! Andre steder vi hart vært siste ukene har vært mer ren slalom og utfor disiplin. Noe off-piste kjøring har vi funnet gode løyper for, særlig de løypene som ligger lengst til nord hele tiden.

Derimot Det Karibiske hav ser ut til å ha gode løyper for kuleseiling. Her er det et klima som raskt bygger opp nye squaller, skyer med enorm kraft både for regn og vind. Det er viktig å forsøke å kartlegge disse vha radaren, slik at en kan komme inn i et område hvor disse ligger og ulmer og legger seg i kø, omtrent som flyene som ligger på vingene og venter på å kunne lande på Gardermoen. Det er også viktig å allerede ha en godt etablert vind på 20 til 25 knop fra den samme retningen som etterhvert alle squallene skal komme fra, eller gjerne litt på skrå, som ofte blir det endelige resultatet.

Når den opprinnelige vinden på 20 til 25 knop har fått varmet opp bølge/ kule grunnlaget i noen dager, så har en fått fine lange og noen til dels korte bølger i et visst tempo fra samme retning. Så setter man liten spinnaker og tar to rev (eller tre dersom du har!), selvom dette er langt mindre seilføring enn beregnet for 20-25. Men dersom en ønsker å kunne seile mer over kulene som kommer kan en selvfølgelig leke eplekjekk og la det stå til med det en allerede har oppe. Men da mister en også den effekten som er med kuleseiling.

Så legger man opp en passe rute som sikrer at squallene kommer inn fra siden, slik du allerede har den opprinnelige vinden. Forsøk å få den inn ca 160 grader på båten. Da er det bare å sette igang. En leker seg først lett med de kuleme, eller bølgene som er. Litt opp på neste, faller av bak og øker akslerasjonen. Kjempegøy! Men så kommer squallen! Først merker man det med at det blir litt kjøligere vind som gjerne forsterker seg til 30 til 35 knop. Den kommer gjerne litt skrått på det som er der fra før, så det skaper en egen akslereasjon i vinden i seg selv. Vinden skifter gjerne retning på 30 grader. Man merker det også med at bølgene plutselig kommer litt mer på skrått, i tillegg av de som er der fra før.

Nå begynner øvelsen. Om en er så heldig å ha en båt som er ca 40 fot og veier ca 5 tonn og har masse seil, selv med de minste oppe, vil en raskt få en fartsøkning fra tidligere 12 knop til 20 knop når vinden fra squallen kommer. I tillegg er da kulene nå både motgående og inn fra skrått, og de er blitt lavere pga endringen. Nå er det viktig å forsøke å finne mønstret i dette, for å bare seile rett inn i de vil medføre til i verste fall havari. Så da er det opp til rormannen å finne en så rask som mulig svingteknikk med rorkulten. For en må regne med at en må ha en frekvens som sørger for kursendringer på 10-15 grader i løpet av et sekund. Dersom en treffer dette mønstret vil en oppleve, som med ski på bena, at en lander trygt i motgående sjø med begge bena, eller hele skroget, godt plassert midt i kulen, for så å kunne lett hoppe til samme punkt på neste kul, men da i motsatt retning. På denne måten kommer en seg gjennom infernoet som har oppstått og fortsatt kunne inneha, eller aller helst kunnet øke hastigheten mot mål og konkurrenter. Alternativene er få, det eneste måtte være å reve seilene helt ned for så å ligge bi og vente til det hele er over. Men i en konkurranse situasjon er dette et ikke-tema.

I tillegg har disse squallene store mengder nedbør i seg. Derfor skal en ikke la seg lure når dette kommer og vinden legger seg, og tro at det hele er over. Midt i regnbygen, som gjerne er større enn hva Bergen by får over seg i løpet av en uke i værste regntid, så kommer vinden på nytt og da gjerne i en ny retning. Men nå er egentlig moroa over i forhold til kuleseilingen, for regnet har visket ut det meste av kuler i løypa og det er nærmest flatt vann. Men nå kan en gjerne heller da utføre storslalomseiling eller utforseiling, to utrolig morsomme disipliner det også, for seiling med 35 knops vind på flatt underlag kan også skape ny opplevelser med seiling.

Når den første squallen er ferdig er det bare å vente på neste, og neste og neste… Om du har kommet deg gjennom dette på en grei måte kan du trygt kalle deg en kuleseiling ekspert. Nå har du testet både deg selv og utstyret, og dersom både egoet har vokst og utstyr og båt forsatt er helt, kan du fortsette seilasen trygt frem til bestemmelsesstedet og føle en selvtilfredsstillelse som er sjelden høye dimensjoner.

God seilas, eller kuleseilas!

Gi gass!

Rune og Simen

PS: I dag ble det ikke gjennomført hopp med stor båt øvelse da kulene eller bølgene var for lave, men vi opplevde igjen hvordan det er å fly med seilbåt da rormannen svingte feil vei en gang… Vi hoppet nok over et par kuler, føltes det ihvertfall som.